Søk Rødliste Med rammer

LCAnagallis arvensis

nonsblom

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Anagallis arvensis
LC
Karplanter (Norge)
NT

Artsinformasjon

1

< 1 %

< 1 %

50 - 90 %

Oppsummering

Endret (ny eller annen) kunnskap

Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Nonsblom (Anagallis arvensis) nedgraderes fra nær truet (NT) til trygg (LC) i 2010-rødlista. Det er uvisst om arten er hjemlig eller innført i Norge. Funnene er knyttet til to ulike habitatgrupper: skrotemark (ofte med opprinnelse i ballast, i nyere tid som hageugras) og litt grovkornet havstrand og skjellsandbanker nær stranda. Totalt er den funnet over store deler av landet, nord til MR Kristiansund (ballast 1865-1866), ST Skaun (mølleområde, til 1946) og Trondheim (ugras til 1930) og i Tr Tromsø (1946). Stordelen av dette er opplagte ugrasforekomster, bl.a. alle forekomster langs kysten fra Telemark til Tromsø. Den andre gruppen forekomster er knyttet til nes, øyer og skjær langs Oslofjorden fra Øf Hvaler og Fredrikstad og Vf Tjøme og Nøtterøy nord til Ak Oslo og Bærum, kanskje også med semispontane forekomster på gammel kulturmark i Bu Nedre Eiker (Brekkebråtan 1999) og Modum (Pilterud 1984). Totalt er det registrert forekomst på 30 slike ”naturlige” steder siden 1970, mange av dem de siste 20 årene. Dagens mønster tyder enten på at arten har et hjemlig område rundt Oslofjorden, eller at den her har greidd å naturalisere seg meget effektivt, i en grad slik at ”naturlige” forekomster i dag langt overveier ugrasforekomster. Arten er sjelden, men trolig ikke i spesiell sterk tilbakegang nå. Se Fægri & Danielsen (1996) for noe oppsummering om arten.

Rødlistevurderingen gjelder de spontane eller semi-spontane forekomstene, men noen naturtyper for ugrasforekomster er inkludert.

Nonsblom er vidt utbredt i Europa, Middelhavslandene og Vest- og Sentral-Asia.

Hovedhabitat

  • Fjæresonesystemer
  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer
  • Berg, ur og andre grunnjordsystemer
  • Åker og kunstmarkseng
  • Konstruert fastmark

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Overgangsseksjon
    • Svakt oseanisk seksjon
    • Klart oseanisk seksjon
  • Fjæresonesystemer  > Fast bunn  > Strandberg
    • øvre ekstremt mineralnæringsrike strandberg
    • øvre strandberg
  • Fjæresonesystemer  > Mellomfast eller løs bunn  > Strandeng og strandsump  > øvre landstrand og supralittoral
    • øvre brakkvasseng
    • øvre salteng
  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer  > Kystnær grus- og steinmark
    • etableringsfase
    • koloniseringsfase
  • Kysttilknyttede fastmarkssystemer  > Sanddynemark
    • etablert/brun dyne
    • stabilisert/grå dyne
  • Berg, ur, grunnjordsystemer  > Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet  > veldrenert  
    • grunnlendt kalkmark
    • grunnlendt lågurtmark
  • Åker og kunstmarkseng  > Åker og kunstmarkseng
    • fulldyrket åker og kunstmarkseng
    • overflatedyrket kunstmarkseng
    • åker- og kunstmarkseng-kant
  • Konstruert fastmark  > Konstruert fastmark
    • transportutbyggingsområde
    • grøntområder og idrettanlegg

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Landbruk  > Opphørt/redusert drift
    • Beite
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Referanser

  • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.