Smånøkkel (Androsace septentrionalis) vurderes som nær truet (NT) fordi den er i tilbakegang, og fordi dens naturtyper også er i tilbakegang. Smånøkkel har fortsatt en forholdsvis stor utbredelse på Østlandet og over til indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet (SF Sogn), Romsdalen (MR Rauma) og Trøndelag (ST Oppdal og Rennebu). Den er knyttet til baserike tørrbakker og berg. Arten omtales med kart hos Fægri & Danielsen (1996). Den har fortsatt mange gode populasjoner, særlig i Oslo-området og Gudbrandsdalen, men er gått tilbake andre steder, trolig på grunn av opphør av utmarkbeite og -tråkk, gjengroing og nedbygging. Funnfrekvensen etter 1990 er 15,9 % (mot normalt ca. 20 %), noe som antyder en viss tilbakegang. Det er utført særlig mye innsamling i kjerneområdene for arten de siste tiårene, og vi rekner med at tilbakegangen på landsbasis er noe større enn funnfrekvensen antyder. G. Gaarder (pers. medd.) antyder at tapet av forekomster kanskje er størst i randområdene, men at det også sannsynligvis er en del tilbakegang i kjerneområder som f.eks. Gudbrandsdalen.
Smånøkkel har en meget stor, boreal til arktisk sirkumpolar utbredelse og er vanlig i store deler av Europa, Nord-Asia og Nord-Amerika.