Søk Rødliste Med rammer

CRDrymocallis rupestris

hvitmure kvitmure

Rødlistevurdering

Drymocallis rupestris
CR
Karplanter (Norge)
C2a(i)
CR

Artsinformasjon

7

< 1 %

< 1 %

< 10 %

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Kvitmure (Drymocallis rupestris) vurderes som kritisk truet (CR) fordi den bare er kjent fra tre ørsmå forekomster i Oslofjord-området, med få individer, og til dels i sterkt utsatte og nedbygde områder. Arten har vært kjent fra trolig åtte forekomster i Norge, alle på baserikt grunnlende i Oslofjordområdet: Øf Moss (oppdaget 2005, én plante), Ak Nesodden (dokumentert til 2001, tre små populasjoner), Asker (dokumentert til 2002, flere små bestander), Bærum (sist sett 1957, uvisst om indigen), og fire i Oslo (Lilletøyen 1800-tallet, Rodeløkka 1800-tallet, Ekeberg fram til 1937, og Tåsen fram til nå, sist observert med 4 planter). Arten er dyrket opp av frø fra Tåsen-populasjonen og innplantet på den gamle lokaliteten på Ekeberg i 1990 (Stabbetorp & Wesenberg1990). Her er den i ferd med å gjenoppbygge en populasjon. Arten omtales med kart hos Fægri & Danielsen (1996), men mye data er kommet til siden den behandlingen.

Kvitmure er ellers nokså vidt utbredt i Europa og ved Middelhavet i Nordvest-Afrika og i Vest-Asia. Forekomstene i Norge er isolerte, noe nord for den ellers kjente nordgrensa. De norske forekomstene knytter seg til et belte av forekomster over Sør-Sverige fra nord i Kalmar til Dalsland. Det er imidlertid liten mulighet for rekruttering fra svenske forekomster på grunn av ugunstig berggrunn for arten i Dalsland - Østfold.

Hovedhabitat

  • Berg, ur og andre grunnjordsystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Overgangsseksjon
  • Berg, ur, grunnjordsystemer  > Åpen grunnlendt naturmark i lavlandet  > veldrenert  
    • grunnlendt kalkmark

Påvirkningsfaktorer

  • Menneskelig forstyrrelse
    • Innsamling
      • Tidspunkt
        • Kun historisk
      • Omfang
        • Majoriteten av populasjonen påvirkes (50-90%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk)  > Utbygging/utvinning
    • Infrastruktur (veier, broer, flyplasser mm.)
      • Tidspunkt
        • Kun historisk
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Industri/næringsutbygging
      • Tidspunkt
        • Kun historisk
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)
    • Boligbebyggelse/boligutbygging
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Minoriteten av populasjonen påvirkes (< 50%)
      • Alvorlighetsgrad
        • Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år eller 3 generasjoner)

Referanser

  • Engan, G., Båtvik, J.I. & Lindberg, C. 2006. Oppsiktsvekkende funn av solrose Helianthemum nummularium, fargemyske Asperula tinctoria, bakkeknapp Scabiosa columbaria og hvitmure Drymocallis rupestris på Jeløy i Moss. Varmetidsrelikter eller dyktig 'forfalskning'. Blyttia. 64: 15-32
  • Fægri, K. & Danielsen, A. 1996. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. III. The southeastern element. Fagbokforlaget, Bergen. 129 + 40 s.
  • Holtan, I., Ursin, M. & Wesenberg, J. 1999. Kriseskjøtsel for hvitmura Potentilla rupestris på Tåsen 1999. Firbladet. 12, 2: 3
  • Stabbetorp, O.E. & Wesenberg, J. 1990. Hvitmure (Potentilla rupestris) plantet ut i Ekebergskråninga, Oslo. Blyttia. 48: 129-131
  • Wesenberg, J. 1998. Hvitmura Potentilla rupestris på Tåsen er nede i 4 individer - og de første nyetablerte ungplanter observert i Ekeberg-populasjonen. Firbladet. 11, 4: 2-3