Kammarimjelle (
Melampyrum cristatum) vurderes som sterkt truet (EN) på grunn av et begrenset utbredelsesområde og forekomstareal i kombinasjon med pågående tilbakegang , nå trolig bare med 5 forekomster, og med få individer per forekomst og fluktuerende fra år til år. Tidligere har kammarimjelle hatt en viss utbredelse på Sørøstlandet fra Oslo-området sør til Øf Fredrikstad og Te Kragerø (se Fægri & Danielsen 1996), med ca. 11 dokumenterte forekomster. Den har vært knyttet til baserik grunn, tørre enger, beiter og krattskog og synes å ha vært helt avhengig av moderat beite. I de siste årene er den bare dokumentert fra Øf Rygge: Værne 2009 og Fredrikstad: Slevik 2008, Vf Horten Reverumpa 2009 og Larvik: Hella 2009. Det er mulig at den fortsatt finnes på en eller et par av de andre forekomstene dokumentert etter 1980, og dette er lagt inn i mørketallet.
Kammarimjelle er ellers utbredt i Europa (mest i Mellom- og Øst-Europa) og i Vest-Sibir. Arten går noe lengre mot nord i Russland enn den gjør i Skandinavia.