Søk Rødliste Med rammer

ENNajas marina

stivt havfruegras stivt havfrugras

Norsk rødliste for arter 2015

Denne siden viser Norsk rødliste for arter 2010. Den oppdaterte rødlisten finnes på http://www.artsdatabanken.no/Rodliste

Rødlistevurdering

Najas marina
EN
Karplanter (Norge)
B1b(ii,iii,iv,v)c(v)+2b(ii,iii,iv,v)c(v)
EN

Artsinformasjon

1

Livskraftig (LC)

< 1 %

< 1 %

10 - 50 %

B-kriterie

< 5000 km²

< 500 km²

Kvalitet og/eller areal av artens habitat (iii) Antall lokaliteter eller delpopulasjoner (iv) Antall reproduserende individ (v)

Fylkesforekomster

Kjent
Kjent
Kjent
Arten er dokumentert eller antatt å være etablert med reproduserende bestand i Norge

Kriteriedokumentasjon

Stivt havfrugras (Najas marina) vurderes som sterkt truet (EN) fordi den har hatt tydelig tilbakegang, har få gjenværende forekomster og er knyttet til utsatte naturtyper. Arten er knyttet til brakkvasspoller og -viker og lavtliggende, kalkrike ferskvann. Den har vært kjent fra 12 forekomster eller forekomstgrupper, hvorav 9 var mer eller mindre intakte fram til 1990,  i Øf Hvaler: Arekilen (sist dokumentert 1996), AA Grimstad: Reddalsvann (sist 1999) og Landvikvann (sist 1999), Arendal: Gjerestadvann (sist 2006), Langangsvann (store forekomster i 1999) og Botnetjern (sist 2006) og Lillesand: Justøya 2-3 kiler/vatn (sist 2007), og VA Kristiansand: Gilsvann (sist 1995). Arten er svært tallrik på noen lokaliteter, men svært sjelden på andre synes å variere sterkt i antall fra år til år. De siste årene er den ikke gjenfunnet på 4 av 10 Aust-Agder-lokaliteter, noe som delvis skyldes tilbakegang, delvis artens fluktuasjoner. Arten synes å ha klart seg dårligst i ferskvannslokalitetene (i Risør, dokumentert til 1979). I 2006 har den imidlertid hatt et godt år og er gjenfunnet i store mengder på flere brakkvasslokaliteter. Artens habitat er truet fra ymse hold, spesielt fra fritidsaktiviteter (båthavner og kanalisering/tilgjengeliggjøring av brakkvassspoller). Arten behandles hos Fægri (1960) med et nå nokså foreldet kart.

Stivt havfrugras har (eller har hatt) en nesten verdensomspennende utbredelse på både den nordlige og sørlige halvkule, men er gått sterkt tilbake, i hvert fall i Europa, i postglasial og historisk tid.

Hovedhabitat

  • Saltvannssystemer
  • Ferskvannssystemer

Naturtyper

  • På land og i ferskvann  > Bioklimatiske soner  > Boreale og alpine områder
    • boreonemoral sone
  • På land og i ferskvann  > Bioklimatisk seksjoner
    • Klart oseanisk seksjon
  • Marint  > Fjæresone-sjø
    • littoralbasseng
    • poll
  • Marint  > Fjord
    • sterkt ferskvannspåvirket
  • Marint
    • Kil
  • Marine systemer  > Mellomfast  bunn
    • eufotisk bunn
  • Ferskvannssystemer  > Naturbunn  > Eufotisk  > Bløtbunn  > uorganisk bunn
    • mellomfast sedimentasjonsbunn
    • rik helofyttsump
  • Marint  > uorganisk substrat  > bløtbunn
    • sandbunn
    • silt- og leirbunn
  • Ferskvann  > uorganisk substrat  > bløtbunn
    • sandbunn
    • silt- og leirbunn
  • Ferskvann  > frie vannsmasser
    • kalkrikt innsjøvann

Påvirkningsfaktorer

  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning i limnisk miljø
    • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
    • Gjennfylling av dammer, bekkelukking og tørrlegging
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
  • Påvirkning på habitat  > Habitatpåvirkning i marine miljø
    • Mudring, dumping og utfyllinger i strandsonen (inkl. moloer og havneanlegg)
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent
    • Åpning av innløp til poller
      • Tidspunkt
        • Pågående
      • Omfang
        • Ukjent
      • Alvorlighetsgrad
        • Ukjent

Referanser

  • Fægri, K. 1960. Maps of distribution of Norwegian vascular plants. I. The coast plants.