Svenskegras (Sesleria caerulea) vurderes som kritisk truet
(CR) fordi den bare er kjent fra én bestand i en noe utsatt naturtype.
Arten er kjent fra øya Gåserumpa i Sandebukta i Vf Sande der den forekommer på
en flekk på ca. 1 kv.m. i tørr, baserik eng på marmorgrus, sammen med bl.a.
knegras (Danthonia decumbens), blåtopp (Molinia caerulea) og engknoppurt
(Centaurea jacea). Forekomsten ligger på ei øy (verneområde) som ikke besøkes
av svært mange, og sannsynligheten for at den er innført er
liten. Den er trolig enten en relikt eller resultat av en relativ nylig,
spontan etablering. Den ble først funnet i 1993. Det er mulig at hele
forekomsten er én klon, og dermed ikke oppfyller kriteriet om en
reproduserende populasjon (foreløpig).
Arten har tidligere hatt en forekomst i AA Grimstad: Vikskilen, der den trolig
vokste på og ble innført med ballast og er dokumentert bare i 1881.
Svenskegras har en stor, nokså østlig utbredelse i Sverige nord til Lappland, og de vestligste forekomstene i Jämtland er ikke langt fra grensa til Trøndelag. I sør er avstanden fra Vestfold-forekomsten til de nærmeste svenske hjemlige 250-300 km. Ellers er arten utbredt i Mellom- og Øst-Europa.