Bakkekløver (Trifolium montanum) vurderes som sårbar (VU), en sterk nedgradering fra 2006-rødlista (der kritisk truet, CR). Dette skyldes at den eneste kjente norske forekomsten er relativt individrik og nå blir skjøttet på et hensiktsmessig vis som bevarer arten. Arten er dermed ikke på tilbakegang og heller ikke truet av tilfeldig utdøen. Bakkekløver har én antatt hjemlig forekomst i Norge, Ak Oslo: Hovedøya. Fægri & Danielsen (1996) diskuterer arten og også muligheten for at den kan være innført i klostertida (før reformasjonen). I tillegg er den kjent fra ugrasfunn i Bu Hurum (flisfylling 2003), Te Porsgrunn (Eidanger jernbanestasjon fra 1951 og trolig fram til nå), og Fi Sør-Varanger (Elvenes veikant 1964). Disse er ikke tatt med i vurderingen av rødlistestatus. Forekomsten på Hovedøya er sikret i verneområde, og forvaltningen av verneområdet tar nå tilbørlig hensyn til arten som er fylkesblomst for Oslo. Samtidig er populasjonen trolig ikke større enn 1000-2000 individer, og den er noe utsatt for tråkk og slitasje på ett av hovedstadens mest populære utfartssteder.
Bakkekløver er ellers vidt utbredt i Europa og Vest-Asia og nokså vanlig sør og øst for Norge.